På jakt etter postkassen som tilhører den nye leiligheten oppdaget jeg at det bor en kjendis i oppgangen min. Jeg har valgt å anonymisere ham for ikke å tiltrekke gærninger, men kan jo forsøke å tegne et bilde av ham slik at kjendissladderet blir mer eksotisk og spennende for dere: Han utgjør 1/2 av en av disse rap-duoene som det av en eller annen grunn myldrer av i Norge for tiden. Ikke en av de helt jævlige, som Erik & Kriss, men en av de hakket mindre ufordragelige og mer kredible. Nuvel, til saken.
Jeg hadde ikke tenkt å bry meg mer om denne kjendisen som bor rett i nærheten. Jeg er jo tross alt vant til å se kjendiser overalt, det æ'kke no' spesielt ved det. For all del, vil han ligge med meg er det helt greit, men jeg kommer ikke til å gjøre noe nummer ut av Se & Hør-statusen og alle Spellemannsprisene.
Morgenen etter hadde jeg allerede glemt kjendisnaboen, og ble derfor særdeles overrasket da jeg oppdaget at noen har gjort hærværk utenfor utgangsdøren. En eller annen sinnsforvirret fjortis har, selvsagt med rosa spraymaling, "tagget" på fortauet. Dette er synet som møtte meg på vei til jobb:
Dette er selvfølgelig adferd som skriker av klin, hakke gæren tween-obsession, og jeg lo bare av hendelsen mens jeg vandret videre på vei til dagens arbeidsøkt. Så lenge de sommeryre fjortisene holder seg utenfor bygningen er det vel ikke noe å være redd for, tenkte jeg. Nettopp derfor ble jeg vettskremt da jeg ruslet forbi postkassene igjen dagen etter. Da hadde nemlig vedkommende vært på ferde igjen, denne gangen
innenfor den trygge utgangsdøren som skal skjerme oss for nattens obsessive sosiopater.
"Jeg elsker deg Anonym Kjendis! Vi må gifte oss og få 42 barn og 150.000 barnebarn. Bla, bla, bla, hilsen Gæren Fjortis". Jepp, i mitt flunkende nye, lune rede kan jeg ikke føle meg trygg i det hele tatt. Gærne fjortisstalkere er det skumleste jeg vet om. Hva blir det neste? Ikke vet jeg, men jeg skal i alle fall holde dere oppdatert. Hvem trenger Se & Hør når man har
bananbra?
